ADHD er en av de mest utbredte nevroutviklingsforstyrrelsene. Omtrent 3-5% av barn og unge under 18 år har en ADHD-diagnose. 3 ganger så mange gutter som jenter får diagnosen. I voksen alder er kjønnsfordelingen mer jevn. Dette tyder på at mange jenter med ADHD overses i barndommen, ofte fordi deres symptomer kan være mer innadvendte, som indre uro og oppmerksomhetsproblemer, i motsetning til den mer synlige hyperaktiviteten hos gutter.
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse som preges av vedvarende utfordringer med oppmerksomhet, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Tilstanden har en klar genetisk komponent. For at en diagnose skal stilles, må symptomene føre til en betydelig funksjonsnedsettelse i dagliglivet og vise seg på flere arenaer, som hjemme, på skolen og i sosiale settinger. Symptomene må ha oppstått før 12-årsalder, vart i minst seks måneder, og det må utelukkes at de skyldes andre årsaker.
ADHD deles inn i tre undergrupper basert på hvilke symptomer som dominerer:
ADHD hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type: Kjennetegnes av fysisk uro og vansker med å styre impulser.
ADHD hovedsakelig uoppmerksom type: Kjennetegnes av konsentrasjonsvansker og problemer med organisering.
ADHD kombinert type: Den vanligste formen, som inkluderer kjennetegn fra begge de andre typene.
Selv om de diagnostiske kriteriene er de samme for barn, unge og voksne, vil måten symptomene uttrykkes på variere med alder. For eksempel kan hyperaktivitet hos et barn manifestere seg som fysisk uro, mens den hos en voksen kan oppleves som en indre rastløshet.
God tilrettelegging og forståelse for elevens vansker er avgjørende for at eleven skal lykkes på skolen. Tilretteleggingen bør være individuell og basert på barnets spesifikke behov.
Her er noen sentrale tiltak som kan være effektive:
Struktur og forutsigbarhet: En tydelig dagsplan og forutsigbare rutiner gir en trygg ramme som reduserer stress og usikkerhet.
Korte og konkrete beskjeder: Del opp lange instruksjoner i mindre, håndterbare deler. Skriftlige lister kan også være nyttige for å hjelpe eleven med å huske oppgaver.
Fokusert arbeidsmiljø: Plasser eleven i nærheten av læreren og vekk fra distraksjoner som vinduer eller dører. Bruk av øreklokker kan også redusere støy.
Bevegelsespauser: Mange elever med ADHD trenger å få utløp for sin energi. Små bevegelsespauser i løpet av timen kan forbedre konsentrasjonen.
Positiv forsterkning: Fokus på elevens sterke sider og gi hyppig, positiv tilbakemelding. Dette bygger selvtillit og motivasjon.
Selv om symptomene på ADHD kan by på utfordringer, er det også viktig å huske på at mange med diagnosen har en rekke styrker, som kreativitet, høy energi, og evne til å hyperfokusere på ting de brenner for. Riktig støtte og tilrettelegging kan hjelpe dem med å trives og nå sitt fulle potensial.