Eksekutive funksjoner

Forståelse for de kognitive prosessene som ligger bak vår evne til blant annet planlegging og organisering er helt nødvendig for å kunne forstå barnets eller ungdommens behov.

Eksekutive funksjoner er de kognitive prosessene som blant annet styrer vår evne til oppmerksomhet, organisering, planlegging, ta beslutninger og å holde fokus på en oppgave. Disse funksjonene er som en slags "dirigent" for hjernen vår, og de hjelper oss med å styre tanker, følelser og atferd. De eksekutive funksjonene styres i den delen av hjernen som kalles frontallappen. Svekkede eksekutive funksjoner er vanlig hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser som for eksempel ADHD, Tourette syndrom, autismespekterforstyrrelser og utviklingsmessige språkvansker (DLD). Det gjelder med andre ord flere elever i hver eneste klasse.

Hvis et barn eller en ungdom har betydelige utfordringer med eksekutive funksjoner, kan det få negative konsekvenser for deres daglige fungering. Å utvikle, og kompensere for, svake eksekutive funksjoner bør derfor være et uttalt mål i IOP for elever med denne typen vansker. Eksekutive vansker kan få både faglige, sosiale og emosjonelle konsekvenser.

Svake eksekutive funksjoner kommer til syne gjennom at personen har vansker med planlegging, organisering, gjennomføringsevne, fleksibel tankegang, oppmerksomhet, følelsesregulering og tidsstyring

Hva skjer når hjernens sorteringssystem ikke vil samarbeide?

Organisering er en av hjernens viktigste eksekutive funksjoner. Den hjelper oss med å ta imot informasjon, strukturere hverdagen og holde orden på både ting og tanker.

For barn og unge med utfordringer her, handler det ikke om latskap eller vilje – men om at det indre sorteringssystemet koster enormt mye energi å drifte.

Vansker med organisering påvirker barn og unge i hverdagen på flere måter.

• Faglige konsekvenser: Mye tid og energi går med til å lete etter utstyr og finne frem riktige dokumenter, noe som gjør at eleven ofte kommer sent i gang og sjelden rekker å fullføre oppgavene sine. Selv om eleven har den faglige kunnskapen inne, blir det vanskelig å strukturere sammensatte oppgaver, slik at besvarelsene i stedet fremstår kaotiske og ufullstendige. Dette stadige indre og ytre kaoset fører over tid til gjentatte nederlag, tapper eleven for kapasitet og resulterer ofte i unngåelsesatferd.

• Sosiale konsekvenser: En uoversiktlig arbeidsplass, mistet utstyr og tapte dokumenter, eller en rotete skolesekk kan lett mistolkes av omverdenen som latskap eller mangel på respekt. Dette fører ofte til en skjev ansvarsfordeling der venner, medelever eller voksne må overta organiseringen for at hverdagen og gruppearbeidet skal gå rundt, noe som skaper skuffelse og ubalanse i relasjonene. Over tid kan skammen over å ikke ha kontroll føre til at barnet eller ungdommen trekker seg unna og isolerer seg fra det sosiale felleskapet.

• Emosjonell påvirkning Å bruke uendelig med tid og krefter på å lete etter ting skaper en permanent følelse av hastverk og en konstant stressrespons i kroppen. Når de ytre systemene svikter, opplever barnet ofte å miste kontrollen helt, noe som kan få hele hverdagen til å føles utrygg og gi en lav mestringsfølelse. Det å konstant prøve å holde orden når hjernens eget sorteringssystem mangler de rette verktøyene, fører til en dyp og langvarig mental utmattelse.

Blir nesten ferdig….

Gjennomføringsevne handler om kraften til å iverksette, opprettholde trykket og faktisk ro i land det man har påbegynt. For barn og unge med utfordringer her, handler det sjelden om manglende lyst eller evner. Likevel stopper det ofte opp midtveis eller like før målstreken.

Sviktende gjennomføringsevne påvirker hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt:

• Faglige konsekvenser: Eleven kan ofte ha god fremdrift i starten, men mister gradvis drivkraften underveis, og det er spesielt krevende å komme i gang igjen etter en pause eller et avbrekk. Uten kontinuerlig påminnelse, støtte eller et ytre push fra læreren blir det vanskelig å jobbe selvstendig over tid. Dette fører ofte til at oppgaver blir stående nesten ferdige, men fordi terskelen for den siste innspurten blir for høy, uteblir den faktiske innleveringen.

• Sosiale konsekvenser: Det å starte på mye uten å fullføre blir ofte mistolket av lærere, familie og venner som manglende vilje, latskap eller at man “ikke bryr seg”.  Når avtaler eller oppgaver blir stående halvferdige, kan andre gradvis slutte å stole på at barnet eller ungdommen faktisk iverksetter det som er lovet. Dette fører til at andre må ta over og ferdigstille arbeidet, noe som skaper irritasjon, skjev ansvarsfordeling og slitasje i relasjonene.

• Emosjonelle konsekvenser: Å se mengden av ufullførte prosjekter vokse gir en konstant følelse av personlig nederlag og en tung skamfølelse over å ikke få det til. Når man sjelden opplever gleden og mestringen ved å krysse av en fullført oppgave, tapper det gradvis selvfølelsen og troen på egne evner. I tillegg forsvinner ikke de halvferdige oppgavene fra tankene; de blir liggende som belastende «åpne faner» i hjernen og skaper en kontinuerlig mental overbelastning og indre uro.

Vanskelig å finne veien videre

Planlegging handler om å se fremover, sette seg mål og tenke ut trinnene som skal til for å komme dit. For barn og unge med utfordringer på dette området handler det ikke om at de ikke vil gjøre en god jobb, men at hjernen sliter med å kartlegge ruten fra A til Å.

Utrfordringer med planlegging påvirker hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt:

• Faglige konsekvenser: Eleven sliter ofte med å oversikt og dele opp store prosjekter eller oppgaver i mindre, overkommelige delmål, noe som gjør at oppgaver uten tydelige rammer oppleves som en uoverstigelig terskel. Når man ikke vet hvor man skal starte, skapes det en usikkerhet som gjør at oppstarten utsettes gang på gang. Mangel på en tydelig og realistisk plan gjør at arbeidet ofte må skje i siste liten under enormt stress, eller i verste fall ikke blir levert i det hele tatt.

• Sosiale konsekvenser: Å komme for sent, glemme avtaler eller unnlate å følge opp oppgaver gjør at barnet eller ungdommen lett kan oppfattes som upålitelig eller uansvarlig av andre. Mangel på struktur i hverdagen skaper ofte et økt konfliktnivå i hjemmet eller på skolen, der foreldre, lærere eller venner føler at de må ta en styrende rolle og passe på alt. Etter hvert kan frykten for å glemme detaljer, gjøre doble avtaler eller miste kontrollen føre til at barnet heller trekker seg unna sosiale sammenkomster.

• Emosjonelle konsekvenser: Å aldri ligge i forkant, men konstant løpe etter tiden og oppgavene, holder nervesystemet i en tilstand av kronisk stress og overveldelse. Mange bruker enormt mye krefter på å skjule det indre kaoset for omverdenen, noe som skaper en underliggende skamfølelse og frykt for å bli avslørt som «ubrukelig». Når man gang på gang opplever at egne og andres planer sprekker, tapper det gradvis selvfølelsen og gjør at man mister troen på at man noen gang vil få det til.

Å ikke klare å holde fokus

Oppmerksomhet handler om evnen til å velge ut relevant informasjon, stenge ute forstyrrelser og holde fokus over tid. For barn og unge med utfordringer her, handler det ikke om at de ikke bryr seg, men at hjernens filter har vanskelig for å sortere ut hva som er viktig akkurat nå. Slik påvirker utfordringer med oppmerksomhet hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt:

• Faglige konsekvenser: Eleven mister lett tråden i klasseromsundervisningen og går ofte glipp av viktige beskjeder, faglige detaljer og instruksjoner. Å holde et vedvarende fokus over tid krever enormt med energi, noe som gjør at skoleoppgaver ofte blir stående halvferdige. Både ytre støy i rommet og egne tanker avbryter konstant arbeidsprosessen, slik at det krever ekstra mye tid og krefter å hente seg inn igjen og komme i gang på nytt.

• Sosiale konsekvenser: Å fjerne blikket, miste tråden i en gruppesamtale eller glemme avtaler blir ofte feiltolket av medelever og voksne som likegyldighet eller manglende interesse. Vansker med å følge felles spilleregler eller holde fokus i sosiale rammer kan gjøre det krevende å passe inn, noe som over tid kan føre til sosial slitasje og utenforskap. I tillegg gjør impulsive avbrytelser, brå skifter av tema og glemte beskjeder at kommunikasjonen og relasjonene kan føles krevende for begge parter.

• Emosjonelle konsekvenser: Å konstant miste tråden, glemme ting eller få kjeft og korreksjoner for uoppmerksomhet bryter ned selvtilliten og gir en følelse av å være mislykket. Det krever enormt mye krefter å tvinge seg til å konsentrere seg når hjernen ikke samarbeider, noe som ofte fører til indre uro, overstimulering og mental utbrenthet. Frykten for å gjøre feil, mislykkes eller skuffe andre skaper ofte avvisningssensitivitet (RSD), med en konstant underliggende engstelse for å ikke strekke til.

Følelsene tar overhånd

Følelsesregulering handler om evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere sine egne emosjonelle reaksjoner slik at de står i stil med situasjonen. For barn og unge som strever her, oppleves følelsene ofte sterkere, kommer raskere og tar lenger tid å dempe.

Svak følelsesregulering påvirker hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt.

• Faglige konsekvenser: Sterke følelser som frustrasjon, angst eller sinne beslaglegger kapasitet i arbeidsminnet, noe som gjør det svært krevende å ta imot beskjeder, prosessere ny informasjon og løse oppgaver. Elever med svakt utviklet følelsesregulering mister lett utholdenheten og gir raskere opp når en oppgave blir vanskelig eller uforståelig. Mangel på verktøy for å regulere det indre trykket kan dessuten føre til lammende angst i vurderingssituasjoner, slik at eleven hindres i å få vist hva de faktisk kan.

• Sosiale konsekvenser:  Raske og sterke utbrudd gjør det ofte vanskelig for medelever og voksne å forstå hva som egentlig skjer bak reaksjonen, noe som lett skaper misforståelser. Venner og familie kan oppleve at de må «gå på eggskall» fordi de er usikre på hva som plutselig kan utløse en ny reaksjon. Frykten for uforutsigbare utbrudd kan over tid føre til et ufrivillig utenforskap, der barnet enten blir holdt utenfor eller selv velger å trekke seg unna sosiale sammenhenger.

• Emosjonelle konsekvenser:  Når en intensiv følelsesstorm endelig legger seg, sitter barnet eller ungdommen ofte igjen med en vond følelse av å ha feilet, ledsaget av sterk skam og skyldfølelse. Å konstant oppleve at man mister kontrollen over egne reaksjoner bryter ned selvfølelsen og gjør det vanskelig å stole på seg selv. I tillegg krever det enormt mye energi å hele tiden kjempe mot eller overveldes av egne følelser, noe som kan føre til dyp psykisk utmattelse og slitasje over tid.

Vansker med å beregne tid

Tidshåndtering handler om å forstå, vurdere og disponere tid på en realistisk måte. For barn og unge som strever her, handler det ikke om at de ikke bryr seg om avtaler eller frister, men at hjernens indre klokke sliter med å kjenne hvor fort tiden faktisk går.

Vansker med tidshåndtering påvirker hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt:

• Faglige konsekvenser: Eleven sliter ofte med å vurdere hvor lang tid en oppgave vil ta, noe som fører til at arbeidet blir overveldende eller ikke blir levert i tide. Mangel på tidsfølelse gjør at eleven lett kan fordype seg så mye i enkeltdetaljer at tiden renner ut til resten av besvarelsen. I tillegg gjør det krevende å prioritere hva som må gjøres her og nå versus hva som kan vente, noe som resulterer i en lite hensiktsmessig tidsbruk gjennom skoledagen.

• Sosiale konsekvenser: Å konstant komme for sent eller miste tidsbegrepet fullstendig kan lett oppfattes av medelever, venner og lærere som respektløst eller likegyldig. Gjentatte forsinkelser gjør at andre over tid slutter å regne med personen, eller nøler med å gi dem viktige ansvarsoppgaver. Dette skaper ofte mye sosial gnisning, stress og krangling – enten det gjelder gruppearbeid på skolen eller familien som skal ut døren om morgenen.

• Emosjonelle konsekvenser: Å leve i permanent hastverk holder nervesystemet i en konstant alarmberedskap og skaper en ubehagelig følelse av å aldri være i rute. Når dårlig tidshåndtering konstant spiser opp tiden som skulle gått til hvile og pauser, fører det raskt til overveldelse og dyp mental utmattelse. Å genuint ønske å være i tide, men feile gang på gang, skaper en repeterende skamfølelse som tapper selvfølelsen og gir en opplevelse av å miste kontrollen over eget liv

Forandring i planene kan bli utfordrende

Fleksibel tenkning – også kalt kognitiv fleksibilitet – handler om evnen til å tilpasse seg endringer, bytte strategi når noe ikke fungerer, og se saker fra flere sider. For barn og unge som strever her, er det ikke uvilje som gjør at de holder fast ved det kjente, men at hjernen opplever omstilling som en massiv terskel.

Lite kognitiv fleksibilitet påvirker hverdagen både faglig, sosialt og emosjonelt.

• Faglige konsekvenser: Eleven låser seg lett i én bestemt løsning og sliter med å bytte strategi når fremgangsmåten ikke fungerer, noe som gjør at de blir stående fast og til slutt gir opp. Uventede beskjeder, ny timeplan eller endrede oppgavekrav skaper sterk motstand og usikkerhet, som igjen gjør det vanskelig i det hele tatt å komme i gang. I tillegg er det utfordrende å forstå alternative synspunkter i fag og oppgaveløsning, noe som gjør samarbeidsoppgaver ekstra krevende.

• Sosiale konsekvenser Vansker med å godta endrede planer gjør at barnet eller ungdommen lett oppfattes som sta, lite ffleksibel eller med et voldsomt kontrollbehov av omverdenen. Når ting ikke blir slik de på forhånd har sett for seg, kan det oppstå brå motstand eller utbrudd som skaper krevende sosiale konflikter. Det å ha vanskeligheter med å inngå kompromisser eller tilpasse seg andres ønsker skaper ofte avstand til venner, medelever og familie.

• Emosjonelle konsekvenser Uventede endringer føles ikke bare som en liten justering i hverdagen, men som at alt raser sammen, noe som utløser en overveldende frustrasjon og et enormt indre ubehag. Det krever mye krefter og gir dyp mental utmattelse å prøve å omstille seg når hjernen helst vil holde fast ved den opprinnelige planen. En rigid tankegang fungerer ofte som et forsvar mot kaotiske inntrykk, og når planen sprekker, forsvinner trygghetsfølelsen umiddelbart.

Oppfølging hos Vekst Kompetanse

Tidlig innsats og riktige tiltak er viktig for å begrense konsekvensene for barnet. Pedagogene hos Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om eksekutive vansker og nevroutviklingsforstyrrelser, og kan hjelpe med systematisk og tilpasset opplæring tilpasset den enkeltes utviklingsnivå. Veiledning og støtte til foresatte er en naturlig del av tilbudet.

Hjelp til å få oversikt, planlegge arbeidet, bryte ned oppgavene i mindre deler og sortere informasjon er en viktig del av tilretteleggingen for elever med eksekutive vansker.

En forutsigbar hverdag kan gjøre det lettere å planlegge og organisere. . Anerkjennelse av vanskene, og hjelp til å kompensere for det, er av stor betydning. En forutsigbar hverdag gir overskudd til læring. Gjennom å sette struktur på timeplanen og ha fokus på hvordan elevene kan skape oversikt og struktur for seg selv i læringsprosessen, legger vi til rette for læring og livsmestring hos elevene.

Ønsker du privatundervisning, råd eller veiledning?

Alle pedagoger i Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om eksekutive vansker og tilrettelegging for dette.

Vi samarbeider gjerne med barnets skole for å sikre en mest mulig helhetlig oppfølging.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.