den andre leseopplæringen
Den andre leseopplæringen: Leseflyt, leseforståelse og lytteforståelse
Når den grunnleggende avkodingen er etablert, flyttes fokus over fra den første til den andre leseopplæringen. Her handler det ikke lenger bare om å lære å lese, men om å lese for å lære. For at en elev skal kunne hente ut kunnskap fra komplekse tekster, må leseflyt, ordforråd, begrepsforståelse og eksplisitte lesestrategier fungere sammen i et samspill.
Sammenhengen mellom avkoding, arbeidskapasitet og leseforståelse
Det er en direkte sammenheng mellom avkodingsferdigheter og leseforståelse. Lesing er en kognitivt krevende prosess, og hjernens arbeidsminne har begrenset kapasitet.
Når avkodingen er automatisert (ortografisk lesing): Billedteksten eller ordet gjenkjennes umiddelbart som et ordbilde uten lydering. Hjernen bruker mindre kognitiv energi på selve avkodingen, og frigjør kapasitet til å tolke, reflektere og forstå innholdet.
Når avkodingen ikke er automatisert: Dersom en elev må bruke mye av sin kognitive kapasitet og arbeidsminne på å stave seg gjennom vanskelige ord, blir det lite eller ingen energi igjen til å holde tråden i teksten og prosessere meningen.
Viktigheten av et godt begrepsapparat
Et godt utviklet ordforråd og dyp begrepsforståelse er avgjørende for at eleven skal forstå fagtekster. Fordi elever med dysleksi ofte leser vesentlig mindre mengde tekst enn sine jevnaldrende på grunn av avkodingsvanskene, risikerer de å havne i en negativ spiral der ordforrådet ikke utvikler seg i samme takt som hos andre. Et godt utviklet ordforråd kan imidlertid virke direkte kompenserende på lesevanskene.
For å styrke begrepsforståelsen bør det jobbes systematisk og strukturert med både ordets form (hvordan ordet ser ut og er bygget opp) og ordets innhold (hva det betyr).
Forhåndsaktivering: Introdusere og forklare nøkkelord og faglige begreper i teksten før selve lesingen starter.
Ordforståelse: Jobbe aktivt med definisjoner, synonymer, antonymer (motsetninger) og ordets opprinnelse/historie (etymologi).
Morfologisk bevissthet: Koble begrepsarbeidet til morfologisk bevissthet ved å undersøke hvordan ordet er bygget opp av rotord, forstavelser og etterstavelser.
Varierte tekster Eksponere eleven for begrepene i ulike sammenhenger, både gjennom skjønnlitteratur, fagtekster og muntlige samtaler.
Systematisk arbeid med lesestrategier og lesemåter
I den andre leseopplæringen holder det ikke å bare be eleven «lese teksten grundig». Elever trenger eksplisitt opplæring i og modellering av hvordan en god leser angriper en tekst.
Førlesingsfasen: Aktivere elevens førforståelse, studere overskrifter, bilder, bildetekster og avsnittsoverskrifter, samt stille spørsmål til hva teksten egentlig skal handle om.
Underveis i lesingen: Gi opplæring i ulike lesemåter og tilpasning av lesehastighet etter tekstens formål:
Skumlesing: For å få et raskt overblikk.
Nærlesing: For å forstå detaljer og sammenhenger.
Søkelesing/punktlesing: For å finne spesifikke fakta eller svar på spørsmål.
Etterlesingsfasen: Øve systematisk på å oppsummere hovedinnholdet i teksten med egne ord, trekke ut nøkkelsetninger og kartlegge sammenhenger ved hjelp av f eks tankekart.
Leseflyt
Å kunne lese med god flyt innebærer at man avkoder ordene riktig, leser i passe tempo og med riktig tonefall, slik at man forstår det man leser. Elever som har god leseflyt, slipper å bruke mye energi på selve avkodingen. I stedet flyter lesingen av seg selv, noe som frigjør kapasitet til å fokusere på innholdet og meningen i det man leser.
Leseflyt består av tre viktige deler:
Tempo: At ordene leses i et naturlig og passe raskt tempo, ikke for sakte og ikke for fort.
Nøyaktighet: At ordene leses riktig uten å gjette eller hoppe over tegn.
Intonasjon (tonefall): Naturlige pauser ved punktum, hever stemmen ved spørsmålstegn og legger trykk på de riktige ordene. Dette kalles også å lese med innlevelse.
God leseflyt er broen mellom det å klare å avkode bokstavene og det å faktisk forstå meningen med teksten. Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen og at automatisert ordgjenkjenning er en viktig faktor når det gjelder leseforståelse.
Lytteforståelse og kompenserende hjelpemidler
Det viktigste prinsippet i den andre leseopplæringen for elever med dysleksi er at lesevansken ikke skal få utvikle seg til en lærevanske.
Det er kritisk å skille mellom elevens avkodingsferdigheter og elevens kognitive kapasitet og lytteforståelse. En elev med dysleksi kan ha god lytteforståelse og et høyt intellektuelt nivå, men hindres av den tekniske avkodingen når de må lese teksten.
For at disse elevene skal få vise sin faglige kompetanse og fortsette sin faglige utvikling på lik linje med medelever, må skolen legge til rette for aktiv bruk av kompenserende hjelpemidler, sikre at eleven har tilgang til fagstoffet og gis mulighet til tilrettelagte vurderingsformer.
Tilgang til litteratur via TIBI (Biblioteket for tilrettelagt litteratur) gjør at eleven kan tilegne seg fagstoff gjennom lydstøtte. Tilgang til digitale lærebøker og lydbøkeri fag gjør at fagstoffet blir tilgjengelig for eleven på lik linje med andre elever.
Bruk av utvidet lese- og skrivestøtte som Lingdys eller IntoWords gjør at eleven kan få lest opp fagtekster på PC, nettbrett og digitale plattformer, samt få nødvendig støtte i produksjon av tekst.
Tilrettelagte vurderingsformer gir eleven mulighet til å få vist sin faglige kompetanse uten å begrenses av svake leseferdigheter. Gi mulighet for muntlige vurderinger, innleste svar eller tilrettelagte prøver der teknisk lesing ikke er det som måles.
Ved å la eleven lytte til teksten kan elevene beholde sin faglige motivasjon, få tilgang til fagstoffet, og få vist hva de faktisk kan. I den forbindelse er det viktig å være bevisst på at også lytting er en ferdighet som må trenes på. Elevene trenger de samme ferdighetene i å tolke og forstå en tekst når de lytter, som når de leser.
Oppfølging hos Vekst Kompetanse
Tidlig innsats og riktige tiltak er viktig for å begrense konsekvensene for barnet. Pedagogene hos Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om dysleksi og leseutvikling, og kan hjelpe med systematisk og tilpasset opplæring tilpasset den enkeltes utviklingsnivå. Veiledning og støtte til foresatte er en naturlig del av tilbudet.
Vi starter alltid med å kartlegge elevens mestringsnivå for å sikre at vi starter der eleven er og legger opp undervisningen ut fra det. Foresatte vil kunne få veiledning på hvordan de best mulig kan følge opp elevens leseutvikling hjemme. Oppfølgingen kan gis fysisk eller online, og tilpasses deres behov. Vi gir også opplæring i god bruk av læringsstrategier og bruk av kompenserende hjelpemidler.
Vekst Kompetanse tilbyr utredning av dysleksi for barn, ungdom og voksne ved hjelp av testverktøyene Dysmate eller Logos. Disse er begge vitenskapelige tester som brukes for kartlegging av leseferdigheter og stadfesting av dysleksi.
Personer med dysleksi kan ha behov for tilrettelegging både i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Disse rettighetene er hjemlet i Opplæringsloven og Lov om høyskoler og universiteter. Vekst kompetanse kan gi veiledning på rettigheter og tilretteleggingsbehov for den enkelte.
Ønsker du privatundervisning, råd og veiledning eller utredning av dysleksi?
Alle pedagoger i Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om dysleksi og er sertifiserte testledere av Dysmate og/eller Logos.
Vi holder også foreldrekurs om dysleksi og leseopplæring.
Ta kontakt for en uforpliktende prat.