begynneropplæring

Den første leseopplæringen

Den første leseopplæringen legger fundamentet for elevens videre skolegang.

For elever som strever med lesing og skriving, kreves det en ekstra systematisk og eksplisitt tilnærming for at avkodingen skal bli automatisert og trygg.

Fra fonologisk avkoding til ortografisk lesing

I starten lærer eleven å avkode fonologisk – det vil si å lydere seg gjennom ordet bokstav for bokstav. Det er avgjørende at ordene eleven møter i den tidlige avkodingen er tilpasset elevens nivå med en gradvis kognitiv og språklig progresjon:

1. Enkle ord med konsonant-vokal-konsonant (KVK), for eksempel sol.

2. Ord med struktur som KVKV (bake).

3. Mer sammensatte strukturer som KKVKV (dråpe).

Etter hvert som leseferdighetene utvikles og gjenkjennes, går eleven over til ortografisk lesing. Her kjenner eleven igjen ordene direkte som hele «ordbilder» fremfor å lydere. Når ordene leses ortografisk, er ordavkodingen automatisert, noe som er en nødvendig forutsetning for god lesehastighet og leseflyt.

Repetert lesing

Elever med dysleksi har ofte automatisert færre ordbilder enn sine jevnaldrende. Repetert lesing er en veldokumentert metode for å bedre både lesehastighet, leseflyt og automatisering av koblingen mellom lyd og bokstav.

For at repetert lesing skal gi best mulig resultat, bør følgende retningslinjer følges:

• Riktig vanskelighetsgrad: Teksten bør inneholde ord eleven lett kan avkode (ca. 95 % lesenøyaktighet). Dersom eleven ikke klarer å lese teksten med tilstrekkelig flyt er det et tegn på at teksten er for vanskelig.

• Høytlesing: Repetert lesing har vist seg mest effektivt når eleven leser høyt.

• Overføringsverdi: Jo mer overlapping det er av ord fra én tekst til en annen, desto større blir overføringsverdien.

• Fokus på nøyaktighet: Målet er nøyaktighet og flyt, ikke flest mulig repetisjoner i seg selv.

Morfologisk bevissthet som støtte i den tidlige lesingen

Morfologi, som er læren om hvordan ord er bygget opp, spiller en kritisk rolle i leseutviklingen. Et morfem er den minste meningsbærende enheten i språket vårt (f.eks. rotord, forstavelser og etterstavelser). Morfologisk bevissthet handler om å forstå hvordan ord er bygget opp. Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom lesing og morfologisk bevissthet. Arbeid med språklig bevissthet og kunnskap om morfemene bør inngå som en sentral og naturlig del av all lese- og skriveopplæring.

Å forstå hvordan ord er bygget opp av morfemer (mindre, betydningsbærende enheter) påvirker leseutviklingen fra tidlig alder. Et morfem er den minste meningsbærende enheten i et språk, og kan være hele ord som "bok", eller deler av ord som "u-" i "ulykkelig" eller "-er” i “båter". Ved å kjenne til betydningen av disse morfemene, kan elevene bedre forstå vanskelige og nye, ukjente ord. Dette er spesielt viktig for elever med dysleksi. Undervisningsopplegg som vektlegger å styrke elevenes morfologiske bevissthet har vist seg å forbedre lese- og staveferdighetene. Undersøkelser har vist at god morfologisk kunnskap kan fungere som en kompenserende strategi for elever med dysleksi.

Ved å kjenne til morfemers betydning (som u- i uvenn eller -er i gutter), kan elevene enklere avkode og finne meningen i nye og ukjente ord. Kunnskap om morfemer kan fungere som en kompenserende strategi for elever med dysleksi, og bør inngå som en integrert del av den tidlige lese- og skriveopplæringen.

Noen eksempler på oppgaver som trener morfologisk bevissthet

- samtale om enkle morfemer (forstavelser, etterstavelser, rotord) og deres betydning i ord

- jobbe med sammensatte ord (sette sammen, dele opp, bytte rekkefølge)

- legge til og trekke fra forstavelser i ord (u-enig, mis-forstå)

-samtale om flertall (hvordan hører vi har “biler” er mer enn en?)

- samtale om bøyning av verb (hva er forskjellen på betydning av setningene “jeg spiser” og “jeg spiste”.

- fokus på morfemene i innlæring av nye ord. Hva er felles for ordene “medmenneske” og “medarbeider”, eller ordene “monolog” og “monopol”?

- aktiviteter som fokuserer på å identifisere, analysere og anvende morfemer for å bygge ordforståelse og staveferdigheter.

- spill og aktiviteter utviklet for å trene morfologisk bevissthet, f eks Captein Morf.

Oppfølging hos Vekst Kompetanse

Tidlig innsats og riktige tiltak er viktig for å begrense konsekvensene for barnet. Pedagogene hos Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om dysleksi og leseutvikling, og kan hjelpe med systematisk og tilpasset opplæring tilpasset den enkeltes utviklingsnivå. Veiledning og støtte til foresatte er en naturlig del av tilbudet.

Vi starter alltid med å kartlegge elevens mestringsnivå for å sikre at vi starter der eleven er og legger opp undervisningen ut fra det. Foresatte vil kunne få veiledning på hvordan de best mulig kan følge opp elevens leseutvikling hjemme. Oppfølgingen kan gis fysisk eller online, og tilpasses deres behov.

Vi kan også tilby utredning av dysleksi for barn, ungdom og voksne ved hjelp av testverktøyene Dysmate eller Logos. Disse er begge vitenskapelige tester som brukes for kartlegging av leseferdigheter og stadfesting av dysleksi.

Personer med dysleksi kan ha behov for tilrettelegging både i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Disse rettighetene er hjemlet i Opplæringsloven og Lov om høyskoler og universiteter. Vekst kompetanse kan gi veiledning på rettigheter og tilretteleggingsbehov for den enkelte.

Ønsker du privatundervisning, råd og veiledning eller utredning av dysleksi?

Alle pedagoger i Vekst Kompetanse har inngående kunnskap om dysleksi og er sertifiserte testledere av Dysmate og/eller Logos.

Vi holder også foreldrekurs om dysleksi og leseopplæring.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.