Dld på ulike alderstrinn

Kjennetegn på DLD på ulike alderstrinn: 

Fra barnehage til videregående

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) endrer karakter etter hvert som barnet vokser og kravene i hverdagen øker. Mens vanskene i småbarnsalderen ofte handler om forsinket ordproduksjon, vil de på ungdomstrinnet i større grad handle om leseforståelse, abstrakt språk og sosial kommunikasjon. Her er de mest sentrale kjennetegnene å se etter på de ulike alderstrinnene.

1. Småbarnsalderen (0–3 år): De første tegnene

I de første leveårene er det den tidlige nonverbale kommunikasjonen som gir de viktigste signalene:

  • Lite babling og få gester: Barnet peker og bruker gester senere enn det som er forventet for alderen.

  • Sen skolestart for ord: Barnet begynner å snakke sent og har en tregere vokabularspurt enn sine jevnaldrende.

  • Korte ytringer: Barnet bruker lang tid på å ta i bruk 2–3-ordsytringer og enkle setningsstrukturer.

  • Sammenheng mellom forståelse og uttrykk: Det er ofte en tydelig forsinkelse i både det ekspressive (hva barnet sier) og det reseptive språket  (hva barnet forstår).

2. Barnehagealderen (3–5 år): Når språket blir et sosialt redskap

I denne alderen blir språket helt avgjørende for sosial samhandling og lek. Dette er ofte en utfordrende periode for barn med DLD:

  • Vansker med å gjøre seg forstått: Barnet kan ha uttalefeil, bruker enkle setningsstrukturer og har et begrenset ordforråd.

  • Vansker med å forstå: Barnets vansker med å oppfatte og forstå det som blir sagt kan gjøre det vanskelig å følge med i leken, delta i fellesaktiviteter, følge med på høytlesing og kommunisere med jevnaldrende. 

  • Utfordringer i lek og spill: Barnet strever med å forstå regler, ta beskjeder i gruppe og følge med i leken.

  • Atferdsendringer: Fordi barnet mangler språklige verktøy til å uttrykke ønsker og frustrasjon, ser man ofte en økt forekomst av enten utagerende atferd eller at barnet trekker seg tilbake.

  • En viktig markør: Lite aktivt språk ved 4-årsalderen er en sterk indikator som predikerer framtidig språkforståelse.

3. Barneskoletrinnet (1.–7. klasse): Møtet med skriftspråket

Når barnet starter på skolen, flyttes oppmerksomheten over på lese- og skriveopplæring, samt instruksjoner i klasserommet:

  • Vansker med lesing og avkoding: Svakt ordforråd og utfordringer med språkforståelse gjør at spesielt leseforståelsen blir krevende. Mange barn med DLD kan lese teknisk bra, men har vansker med å forstå det de leser. 

  • Langsom prosessering og ordleting: Barnet bruker lang tid på å hente frem ord, formulere svar og ta imot muntlige beskjeder fra lærer. Mange beskriver at læreren snakker for fort eller at det er for mange beskjeder på en gang. Beskjeder med flere ledd er særlig vanskelig. 

  • Manglende struktur i fortellinger: Både muntlig og skriftlig formidling bærer preg av at det er vanskelig å holde den røde tråden gjennom historien. 

  • Grammatikk: Barnet har ofte grammatiske feil i både tale og skrift.


4. Ungdomsskole og videregående (12–18+ år): Abstrakt språk og kognitiv belastning

På ungdomstrinnet og i videregående opplæring blir informasjonsmengden enorm, og språket blir mer komplekst og overført:

  • Kognitiv overbelastning: Elevene beskriver ofte at lærerne snakker for fort eller at det gis for mye informasjon på én gang. Tekstmengden i teorifag oppleves ofte uoverkommelig, ikke nødvendigvis fordi lesingen i seg selv er vanskelig, men fordi den totale informasjonsmengden som skal avkodes og forstås blir for stor.

  • Svakt begrepsapparat: Elevene har ofte vansker med å lære og ta i bruk faglige begreper i ulike fag, samt utfordringer i fremmedspråk.

  • Vansker med formidling av kunnskap: Elevene kan oppleve utfordringer med å formidle det de har lært, både skriftlig og muntlig. De kan ha vansker med å skape god struktur i formidlingen, vansker med å bruke faguttrykk korrekt og vansker med å variere språket tilstrekkelig. 

  • Misforstår nyanser i språket: Elevene kan ha vansker med å tolke ironi, humør, overførte betydninger (metaforer) og sosial sjargong i ungdomsmiljøet.

  • Psykososiale utfordringer: Mange ungdommer med uoppdaget DLD opplever høy grad av stress, indre engstelse eller sosial tilbaketrekning fordi de bruker kjempekrefter på å «holde det sammen» gjennom skoledagen.

DLD hos flerspråklige

Flerspråklighet er ikke en årsak til utviklingsmessige språkforstyrrelser. Også flerspråklige barn kan ha DLD, og vanskene vil da være til stede på alle språk. 

Komorbiditet og DLD

DLD kan ofte forekomme samtidig med andre vansker, som for eksempel dysleksi, ADHD og matematikkvansker. 

Se hele bildet

Det er viktig å huske at ingen barn har alle kjennetegnene på én gang. Profilen til en elev med DLD vil variere, men felles for dem alle er at språkvanskene skaper en reell barriere for læring og trivsel dersom miljøet rundt ikke tilrettelegger.

Trenger din skole eller virksomhet kompetanseheving om DLD?

Har du et barn som trenger hjelp til å mestre skolen og få gode strategier for å håndtere fagstoffet?

Vekst Kompetanse tilbyr kurs, veiledning og spesialpedagogisk privatundervisning . Vi kan også bidra med en grunnleggende utredning av språk- og lærevansker. 

Ta kontakt med oss her for en uforpliktende prat.

Hva er DLD?
Tilrettelegging for elever med DLD